Vi får mange spørsmål om sølvkre og skjeggkre. For mange kan det være vanskelig å se forskjell, og det er helt forståelig. Når man oppdager små, raske insekter i boligen, dukker det ofte opp mange spørsmål: Hva slags insekt er dette? Hvorfor har de kommet? Er de farlige – og hva kan jeg gjøre for å bli kvitt dem? Her får du en oversikt over likheter og forskjeller, og råd om hva du bør gjøre videre.
Både sølvkre og skjeggkre er nattaktive og skyr lys. Det er derfor mange oppdager dem når de slår på lyset tidlig om morgenen eller om natten. Insektene er raske og forsvinner raskt i sprekker og skjulesteder.
Ser du denne typen adferd, er det ofte et tegn på at du har fått besøk av enten sølvkre, skjeggkre eller et annet kre. Neste steg er å finne ut av hvilken art det er snakk om.
Skjeggkre
Sølvkre blir vanligvis 10–12 millimeter lange og trives best i fuktige og varme rom, som bad, kjøkken og kjeller.
Skjeggkre er noe større og mer robuste, ofte 12–18 millimeter lange. De liker også fukt, men tåler tørrere omgivelser bedre. Derfor kan de forekomme i hele boligen, ikke bare i våtrom.
Opplever du at insektene klatrer på vegger eller faller ned fra taket, er det ofte skjeggkre. Sølvkre holder seg stort sett på gulvnivå. Dette alene er likevel ikke nok for sikker artsbestemmelse.
Sølvkre
Behåring
Skjeggkre har tydelig og kraftig behåring, særlig rundt hodet og langs sidene av kroppen. Sølvkre har mindre synlig behåring og fremstår glattere.
Haletråder
Begge arter har tre haletråder. Hos skjeggkre er disse lange - ofte like lange som selve kroppen - og de ytre trådene står gjerne rett ut til siden. Sølvkre har kortere haletråder, vanligvis kortere enn halve kroppslengden.
Bakkropp
Det bakerste kroppsleddet hos skjeggkre er bredt, mens det hos sølvkre er smalere og lengre enn det er bredt.
Farge
Sølvkre har en jevn, sølvglinsende farge. Skjeggkre er mindre glinsende og ofte mer spraglete, med grå og brunlige toner. Farge alene er likevel sjelden nok til å skille dem sikkert.
For å være helt sikker kan limfeller være nyttige. De gjør det enklere å se insektene nærmere og avgjøre hvilken art det er.
Sølvkre er helt ufarlige. De biter ikke, sprer ikke sykdom og gjør ingen skade på bygningen. Skjeggkre er altetende og kan livnære seg på papir, tapet, mel, andre tørrvarer og støv. Under normale forhold gjør de likevel ingen skade, og de er heller ikke farlige for mennesker. Mange opplever dem først og fremst som sjenerende, særlig fordi de kan forekomme over større deler av boligen.
Sølvkre triver der det er fuktig og varmt. Funn av sølvkre kan derfor være et tegn på fuktproblemer, som dårlig ventilasjon, kondens, lekkasjer, eller andre forhold som gir høy luftfuktighet. Det er viktig å forsøke å finne årsaken.
Skjeggkre har blitt stadig vanligere i Norge. De spres ofte via gjenstander vi tar med oss inn i boligen, som pappesker, emballasje, møbler og brukte varer.
Hverken sølvkre eller skjeggkre lever utendørs i Norge, og må derfor fraktes inn av oss - helt ubevisst.
Sølvkre
Sølvkre er avhengig av høy luftfuktighet for å kunne overleve og reprodusere seg. Fjerner man fuktighet vil kreene ikke kunne få flere avkom, og bestanden vil gå ned. I de fleste tilfeller vil fuktreduserende tiltak over tid være tilstrekkelig for å redusere problemet.
Kjemisk behandling er i de fleste tilfeller unødvendig, og brukes kun for å slå ned svært store bestander, som i tilfeller hvor det har vært store vannskader.
Skjeggkre
I dag behandler vi skjeggkre med forgiftet åte. Denne behandlingen har vist seg å være svært god og bestanden av skjeggkre blir kraftig redusert over tid. Det er likevel ingen garanti for full utryddelse. Åten har en varighet på inntil 4 år.
Ved hjelp av denne behandlingen er målet å komme ned på et akseptabelt nivå, der insektene ikke lenger oppleves som et problem.
Egeninnsats i kombinasjon med riktige tiltak har stor betydning for et godt resultat.